Mulig refleksjon

«Tider skal komme, tider skal gå, men vår tids begripelse er vanskelig å forstå.»

Det er alltid lett å være etterpåklok, snakker for min egen del. Frykten holder oss ofte tilbake fra å se gode idéer bli holdbare realiteter.

Det er vel det som også har pekt seg ut gjennom denne måneden hvor vi har dyppet tåa såvidt ned i det enorme digitale havet.
Hvordan idéer med de rette (teknologiske) forhold kan bli avgjørende muligheter, som igjen kan ha enorme globale ringvirkninger. 

Alle de store selskapene, den mest vesentlige teknologien og de mest betydningsfulle infrastrukturene vi har rundt oss i dag, startet som enkle ideer. Google ble grunnlagt av et par studenter; Apple, av noen venner i en garasje og Microsoft av et par tekk-interesserte barndomskompiser.  Hvem hadde trodd da at disse idéene skulle bli til globale imperier som påvirker måten nasjoner, samfunn og individer samhandler på? Og hva blir de neste avgjørende idéene for kommende tider? Og mulig det viktigste spørsmålet: Hva er hensikten med disse idéene?

Digital økonomi og forretningsmodeller

Photo by Marvin Meyer on Unsplash

Denne innføringen vi har hatt i «digital økonomi og digitale forretningsmodeller», har personlig åpnet min horisont for hva som er/kan bli mulig og ikke minst hva som kan bli konsekvensene av den eksponentielle, teknologiske utviklingen vi lever midt i. 

I det første og mer faglige innlegget mitt, drøftet jeg nettopp dette. Jeg tok opp tematikken rundt de største plattform-selskapene som i dag dominerer markedene. Blant annet Google, Apple, Microsoft, Amazon og Facebook. Her drøftet jeg påvirkningsgraden de har på oss som storsamfunn og individer, og i lys av denne tematikken, hva vil skje med fremtidig innovasjon?  

Blir alt nytt kjøpt opp av disse globale tekk-monopolistene, eller vil det komme nye disruptive konsepter som utfordrer disse enorme selskapene?

Den mer rasjonelle tankegangen vil kanskje tenke at det toget har gått, men igjen så tror jeg også at det kan skjule seg mye frykt bak den tanken. Jeg velger heller «dårskapens taktikk» som sier at ingen ting trenger å være umulig. Jeg tror at det handler om å skaffe seg innsikt i tiden man lever i, og handle på de muligheten som blir gitt en. 

Apropos muligheter: I mitt tredje innlegg skrev jeg om kunstig intelligens, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene denne teknologien kan føre til, men også mulighetene denne teknologien kan åpne opp for når energien som har gått til repeterende arbeid kan frigjøres til mer kreativt, forskningsbasert og humant arbeid. 

VR (virtuell virkelig) og AR (augmented reality (utvidet virkelighet)), er også noe som kan være muliggjørende teknologi. Spesielt med tanke på hvordan dette kan bli brukt i klinisk og terapeutisk behandling. 

Vi har også drøftet digitale plattformer og forretningsmodeller. 

Som musiker og produsent er plattformselskapet Spotify noe som definitivt har vekket interesse hos meg. Hvordan grunnleggerne av selskapet så et stort hull i en analog musikknæring, samtidig som de så at en hel forbrukermasse hadde omstilt seg digitalt, men trengte fortsatt et bedre alternativ en det som eksisterte da. Hvordan denne digitalisering har påvirket en hel musikkindustri, men også hvordan kunst og musikk blir produsert og ikke minst markedsført, er også spennende virkninger av denne omstillingen.

Noe som også er en mulighet, men også kan være en alvorlig konsekvens, er hvordan disse platformselskapene innhenter voldsomme mengder data og hvordan det igjen påvirker måten forbrukere får servert skreddersydd men nokså subjektiv informasjon. Det kan ha, og allerede har kritiske samfunnsmessige konsekvenser. Spesielt med tanke på polarisering og politiske konflikter. 

Muliggjørende teknologi 

Photo by Arty on Unsplash

Med tanke på nettopp dette så har vi også i løpet av denne måneden drøftet hvordan teknologi kan skape et bedre samfunn og åpne opp for bærekraftige løsninger. Alt fra laboratoriefremstilt kjøtt til 3D-printing som kan være med på å reduser klimaavtrykk, spesielt rundt næringer som jordbruk og logistikk. 

Et tema som virkelig har interessert meg er blokkjedeteknologien. Ikke bare med tanke på spekulasjon i kryptovaluta, men hvordan denne teknologien kan være med på å desentralisere et nokså ujevnt og urettferdig banksystem. Hvordan blokkjeder kan gi en stor mengde mennesker som lever i fattigdom og fravær fra fungerende infrastruktur, muligheter til å delta i et større globalt og digitalt marked. At denne teknologien kan åpne opp for at man kan overføre verdier digitalt til hverandre uten en tredjepart, kan til og med være en avgjørende disruptiv utfordrer til plattform-monopolistene som styrer den digitale hverdagen vi er blitt så integrert inn i. 

Muligheter og konsekvenser er to spor som går parallelt i denne tematikken. Og for å avslutte nærmere der jeg startet, så tror jeg at bevisstgjøringen på nettopp dette i en kontekst av en verden som helomstiller seg til en digital virkelighet, kan være med på å utruste entreprenører, utviklere og idealister til å sjøsette sine idéer. Rett sammenheng og forståelse av hvor vi beveger oss som samfunn, blir avgjørende for å forhåpentligvis redusere negative konsekvenser og åpne opp for nye spennende muligheter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.