Blokkjeder

Photo by Susan Holt Simpson on Unsplash

I denne bloggen har jeg tatt opp temaer angående teknologi som former måten vi blant annet interagerer med hverandre. Hvordan organisasjoner, enkeltmennesker og storsamfunnet må gjøre radikale omstillinger i henhold til eksponentiell utvikling av teknologi, og hvordan dette kan resultere i enorme samfunnsøkonomiske endringer, både positivt og negativt. 

Men hvilken teknologi vil potensielt sett ha størst påvirkning på oss alle globalt? Er det kunstig Intelligens, er det 3D-printing, er det plattformselskaper som baserer sine forretningsmodeller på innsamling av big-data, eller noe helt annet? 

Ifølge tekk-sjefer, entreprenører, investorer og forskere som blant annet Jack Ma, Don Tapscott, Gary Vaynerchuk, Mark Cuban, Ben Goertzel, Robert Kiyosaki, Bill gates og Elon Musk er det én type teknologi som skiller seg ut. En vital, ny teknologi som revolusjonere måten verden utvekslinger verdier på, nemlig blokkjedeteknologi. Det blir sagt at denne teknologien i seg selv, vil bli like omfattende som det var da internett ble hverdagen for snart to tiår siden. 

Informasjon

Siden 1994 har Internett vi kjenner i dag, vært hovedsakelig basert på deling av informasjon. 

Alt fra tekst og bilder til musikk og video. Dette er informasjon distribuert fra en sender til en annen mottaker uten hjelp av en tredje part. Distribusjon av digital informasjon har forandret verden for godt, og hele vårt moderne samfunn er knyttet sammen med denne måten å dele informasjon på. 

Det som har vært et hinder med denne teknologien er at det ikke er overførbart når det kommer til å dele verdier med hverandre. Fordi når vi sender en tekst eller et bilde så blir det i prinsippet ikke sendt, men kopiert. Og da har man et problem hvis man skal for eksempel sende penger, verdipapirer, identitetsbevis som pass, kunst, verdifulle åndsverk eller stemme ved et valg. 

Verdier

Photo by Viktor Talashuk on Unsplash

Derfor har vi dag organisasjoner som hjelper oss med nettopp dette. Offentlige organer, banker og tekk-selskaper en noen av disse mellomleddene vi trenger for å overføre resurser i nødvendige rammeverk som skaper juridisk trygghet og tillit til økonomien i sin helhet, men dette er ikke gratis. 

En rekke banker kan ta opp til ti prosent bare for å overføre kapital fra et land til et annet. Dette er et stort problem med tanke på arbeidsinnvandrere som har flyttet til den vestlige verden for å jobbe og sende penger hjem til sin familie. Et annet problem med denne sentraliseringen, er at det er mange i utviklingsland som ikke får muligheten til å delta i systemet, og derfor er ekskludert fra fordelene med å ha en egen bankkonto. Slike institusjoner bruker også lang tid på prosessene det tar å overføre verdier, noen ganger flere dager.  Et tredje argument er at sentraliserte organisasjoner er sårbare for å bli hacket. 

Blokkjedeteknologi

Photo by Nathan Watson on Unsplash

«Blockchain» eller blokkjedeteknologi er revolusjonerende fordi man har endelige utviklet et system der man kan overføre verdier digitalt uten en tredje part. Med denne teknologien kan man faktisk sende dokumenter, uten å kopiere det. 

Hele systemet er basert på en sammensetning av helt unike blokker med øremerkede koder (som ulike fingeravtrykk) satt sammen i en kjede der hver blokk samsvarer med hverandre i en lang sporbar rekke. Denne kjeden fungerer som en logg, der alle som er i nettverket har full innsikt. 

Det vil si at når en transaksjon av en type verdi blir gjennomført loggføres dette ved at en kryptert signatur blir innprentet i en blokk, dette påvirker koden i det neste ledd i kjeden som påvirker neste. La oss si at hele blokkjeden er et enormt, men felles regnestykke, ingen eier det, alle har full innsikt. For hver innskrivning får alle som benytter seg av kjeden, ny informasjon opp i sitt system at det har skjedd en endring i regnestykket. Derfor er det umulig å manipulere en blokk, fordi den blokken må samsvare med millioner av andre blokker på kjeden. 

For at en ny blokk blir lagt til i kjeden, er det noen med tilgang på enorm datakraft som bruker dette for å løse en rekke matematiske problemer. Disse probelene går ut på å finne de riktige bittene som skal passe med koden på den siste blokken i kjeden. Alle som «miner» (matematisk problemløsning) konkurrerer med å finne den riktige koden. Førstemann som løser problemet får sin blokk validert, den blir automatisk lagt til i kjeden og «mineren» blir belønnet i digital valuta.

Kryptovaluta

Photo by Jeremy Bezanger on Unsplash

Blokkjedeteknologien blir for det meste brukt i dag som et fundament for kryptovaluta. Bitcoin er noe som de aller fleste av oss har hørt om. Det finnes en rekke forskjellige kryptovalutar, blant annet Ethereum, Litecoin, Neo og Monero.  En ting alle har til felles er at hver valuta er basert på en blokkjedeteknologi. 

Kryptovalluta har fått et dårlig rykte de siste årene, mye på grunn av at teknologien er primært verdiutvekslingen som blir benyttet på «dark web» og i kriminelle sammenhenger.  Dessverre så er det ofte at kriminelle nettverk er de første til å benytte seg av ny kommunikativ teknologi. Og redelige næringer trekker seg derfor unna med skepsis. Internett på 90-tallet er et eksempel på at historien gjentar seg. 

Blokkjeder og Norge

Photo by Jacek Dylag on Unsplash

Blokkjedeteknolgien kan bli brukt til så mye mer en bare digital valuta. 

Siden denne teknologien er langt mer sikkert en måten vi tradisjonelt overfører informasjon på i dag, kan dette være avgjørende for å effektivisere en rekke sektorer. 

Hvis en sykehusjournal er linket opp mot en blokk, kan dette føre til at færre avvik blir gjort siden alle har tilgang til det samme dokumentet. Det vil si, at istede for at informasjonen ligger rundt på forskjellige sykehus, så kan man ha transparent felles innsikt som også pasienten selv har tilgang på.  

En annen viktig mulighet med denne teknologien, kan være bekjempelse av korrupsjon. For eksempel ved at øremerkede bistandspenger blir hele tiden sporet, og at man kan se til hver tid hvor midlene blir brukt.

Teknologien kan også bli brukt til å effektiviser og sikre konsistens i offentlig data. Sørge for at forskjellige registre har samme informasjon fra felles verdipapirer.

Avslutning

Photo by Rostislav Uzunov from Pexels

Igjen er det reelt å ha sunn skepsis, men kanskje ikke til det punktet der frykten for det ukjente stopper oss i innta viktige og nye områder. Når ny teknologi kommer så vil det alltid være noen som bruker den med uredelige hensikter. Jeg mener derfor at det er enda større grunn til at entreprenører, utviklere, næringer og organisasjoner tørr å benytte seg av teknologien for å kunne forme den med bærekraftige hensikter.  Kanskje til og med distrupere og utfordre større monopolister som sitter med mye makt?

Blokkjedeteknolgien er fortsatt en eventyrlig ny teknologi, mest sannsynlig ligger et hav av potensial og muligheter foran oss. 

Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://inevo.no/blogg/en-praktisk-innforing-i-blokkjede-og-kryptovaluta/

Understand the Blockchain in Two Minutes

How does a blockchain work – Simply Explained

Why Blockchain Matters More Than You Think

Inside the Largest Bitcoin Mine in The U.S.

How the blockchain is changing money and business | Don Tapscott

Forelesninger av Arne Krokan, Digital Markedsføring – Høyskolen Kristiania. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.