Spotify

Photo by Alexander Shatov on Unsplash

Plattformen Spotify har en ikonisk betydning for hvordan vi tenker distribusjon av moderne underholdning. Selv om strømming av audiovisuelt materiale har eksistert i snart et par tiår, så var det Spotify som satte standarden i hvor intuitivt og tilgjengelig underholdning kan være. 

På slutten av 90-tallet var markedet for fysiske CDer på sitt aller høyeste. Bare i Statene alene lå den totale omsetningen på salg av CDer på hele 14,6 milliarder dollar. Da internett i stor grad ble allment for folk flest, ble fildeling en avgjørende teknologisk virkelighet som skulle ha enorme konsekvenser for en rekke næringer. Og da brødrene Fanning og Sean Parker lanserte fildelingsprogrammet Napster, fikk hele musikkindustrien en brutal front mot front. Med over fire millioner sanger og 70 millioner brukere som deler fritt all musikk helt gratis, ble fristelsen for å gå ut å kjøpe en fysisk CD lite tilstedeværende. 

Omstillingen 

Photo by @felipepelaquim on Unsplash

Problemet var at tekk-gigantene forsto seg på markedet raskt og begynte å utvikle nye produkter som kompenserte med digitale filer. Mp3-spillere på mp3-spillere ble produsert i hopetall. Musikk-industrien var harnisk, og det hjalp dårlig da «det største eple av de alle» produserte iPoden med «1000 låter rett i lomma». Hvordan skulle salg av fysiske album resultere i en tilfredsstillende bunnlinje? Svaret er en selvfølgelighet for oss tjue år senere.

Etter flere år med søksmål forsto plateselskapene at slaget var tapt. Forbrukerne var blitt godt vant til at all musikk var tilgjengelig og det helst gratis. Plattformen iTunes var kjapt på banen med mulighet for å kjøpe album digitalt, men fortsatt var fildeling mer attraktivt for en god majoritet. Så da den svenske gründeren Daniel Ek lanserte Spotify i 2008, var det en respons til den statiske musikkindustrien ved å tilgjengeliggjøre leid musikk, mot betaling via abonnement eller annonseringer. Dette traff det store segmentet av brukere som ønsket en kjapp tilgang på lyd-basert underholdning, men samtidig ikke måtte kjøpe alt, for å høre på noe én gang. 

Plattform 

Photo by Possessed Photography on Unsplash

En ting som Spotify pionerte i, var og samle mengder, på mengder av materiale i et kjempestort bibliotek. «1000 sanger rett i lomma» fikk en utfordring når «flere titalls millioner sanger, for en hundrings i måneden» ble tilbudt forbrukeren. Og ikke minst når anbefalingsalgoritmene lærer seg brukerens lytte-mønster, og kommer med skreddersydde tilbud til hver eneste kunde. Da blir dette en revolusjonerende måte å høre musikk på.  

Transaksjonskostnader

Volodymyr Hryshchenko on Unsplash

Det at forbrukeren får tilgang til enorme mengder med informasjon, men også det at kunstig intelligens bruker kundens data, for så å tilby ny musikk som samsvarer med ens smak og interesse, senker betraktelig kostnadene i tid, energi og ikke minst penger hos forbrukeren.  Sammenlignet med en tid da man måtte sette seg inn i hva som fantes av relevant informasjon, å deretter var nødt til å gå ut for å kjøpe det man ønsket.

Spotify har ikke bare påvirket hvordan man distribuere og lytter til musikk, men plattformen har påvirket i stor grad hvordan man produsere musikk. I stede for at man lager store album, er det å få én låt inn på de rette spillelistene vitalt. Det handler i stor grad om å toppe lister, og på grunn av rimelig musikkproduksjons-teknologi og super enkel distribusjon, har konkurransen om hvem som kan delta, vokst dramatisk. 
Hvordan dette påvirker kvaliteten på musikken kan diskuteres. Argumentene for hvordan markedsføring blir mer relevant en musikalske og kunstneriske ferdigheter tenker jeg er viktige spørsmål som må drøftes.  Siden kostnadene til forbrukeren senkes så drastisk, blir også dessverre nettoinntekten til artister og produsenter minimal. Plattformen skal ha sitt, og det blir ikke mye igjen. Dette kan bli en skyggeside som vi som forbrukere ikke alltid tenker på, men dessverre et nødvendig og forhåpentligvis et midletidlig kompromiss, i stede for å ikke betale for musikken. 

Kilder:

https://qz.com/1683609/how-the-music-industry-shifted-from-napster-to-spotify/

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2015/03/hva-skal-vi-med-plateselskaper/

 From Phonographs to Spotify

Arne Krokan, Nettverksøkonomi, 2019

Forelesninger og nettkurs av Arne Krokan, Digital Markedsføring – Høyskolen Kristiania.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.