Kunstig intelligent konsekvens

Photo by LJ from Pexels

Fra steiner til redskaper av tre, fra damp til elektrisitet. Mennesket har hele tiden jobbet for å effektivisere sitt arbeid. Teknologi som automatiserer rutinene, er med på å frigjøre tid og energi til å innta, utforske og stabilisere nye områder. Fra 1950-tallet eksploderte den teknologiske utviklingen og automatiseringen ble en avgjørende forløper til morderne maskinlæring, som vi omtaler i dag som kunstige intelligens. 

K.I inntar flere og flere arenaer i samfunnet, og bare den teknologien vi bruker daglig som smarttelefoner, biler, klokker, talestyrte assistenter, sosiale medier, søkemotorer og strømmetjenester er hovedsakelig innretninger styrt av kunstig intelligens.  

Den digitale omstillingen

Photo by Lukas from Pexels

Det sies at alt regelbasert arbeid vil bli automatisert. Forskere fra University of Oxford predikerer at 47% av alle jobber i USA vil på kort sikt bli erstattet av kunstig intelligens. Arbeid innenfor logistikk, kundetjenester, sikkerhet, regnskap, og militært arbeid, er noen få eksempler på næringer som er på vei inn i digital omstilling der mennesker blir byttet ut med autonome roboter og kunstig intelligens.  Hvor lang tid dette vil ta er vanskelig å konstanter. Noen felt er allerede i full omstilling, mens andre er fortsatt i en tidlig test-fase. 

Arbeidsløshet?

Photo by Kindel Media from Pexels

Med disse prognosene er det lett å tenke at samfunnet står ovenfor en kritisk tid med høy arbeidsløshet og ujevn ressursfordeling.  Men ser man tilbake i tid, så kan vi se at repeterende arbeid som blir automatisert, er med på å frigjøre kapasitet til å utvikle nye varierte og kreative arbeidsoppgaver. Dog den samfunnsøkonomiske problematikken kan fortsatt være reel hvis den teknologiske utviklingen skjer raskere enn man klarer å omskolere seg. 

Her er det viktig at undervisningssektoren vektlegger utdanning som er relevant for den digitale utviklingen verden befinner seg i.  Kreativt arbeid, forskning, produkt/tjenesteutvikling, forretningsutvikling, terapi, åndelig veiledning og sjelesorg, arbeid innen for menneskelig samspill og koordinering, etikk, juss, psykiatri og en rekke design og programmeringsarbeid, er noen eksempler på felt som er vanskelig å automatisere. 

Utviklingslandene

En annen fordel med kunstig intelligens og automatisering, er at industrielt arbeid som er blitt utkontraktert til østlige-land på grunn av billig arbeidskraft, mister sin konkurransefordel. Den industrielle produksjonen kan da like gjerne være innlands, siden arbeidskraften vil koste det samme om det blir produsert i Norge eller for eksempel Taiwan. Fordelene blir mindre kostander i transport og drastiske reduksjon av utslipp. Dessverre så er ulempene at arbeidere i utviklingsland mister jobben sin, noe som for enorme økonomiske konsekvenser siden industrielt arbeid er de viktigste inntektene mange utviklingsland har. Så dessverre så ser man at disse nasjonen kommer igjen negativt ut av endringene, mens vestlige land som Norge kommer mye mer positivt ut av den digitale omstillingen. 

Menneske og maskinen 

Photo by Pavel Danilyuk from Pexels

At teknologien vil endre samfunnet er en selvfølgelighet. At samfunnet og næringer møter omveltende digitale transformasjoner står vi allerede mitt i. Vårt ansvar er å bruke dette med omtanke og respekt for kommende generasjoner. Innsikt og kunnskap om muliggjørende teknologier blir avgjørende for hvilken retning vi går mot. Tydelig bærekraftige og etiske formål er vesentlige for hvor denne teknologien bringer oss som storsamfunn. Det er lett å forvente at styresmaktene setter retningslinjene, men som vi ser igjen og igjen, så er det markedene som ofte peiler retningen. Da er ansvaret men også muligheten for at entreprenører og utviklere sikrer langsiktig kvalitet, ved å benytte denne omfattende teknologien til å skape nye næringer, arbeidsplasser og muligheter i stede for å fokusere på kortsiktige og ensidige resultater.

Menneskets verdi, må være noe av det første maskinen blir lært.  

Kilde: 

https://course.elementsofai.com/no/6/2

Forelesninger og nettkurs av Arne Krokan, Digital Markedsføring – Høyskolen Kristiania.

2 kommentarer

  1. Hei Håvard

    Et veldig gjennomarbeidet og proft innlegg! Du skriver godt, har en veldig fin struktur og supplementerer teksten på en god måte med bildene. Du refererer også bra til de nettstedene du henter bildene fra og lister kildene opp til slutt. Ikke mye å utsette på dette innlegget! 😀

    Tobias, studentassistent

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *